For barn kan barnehage og skole sammenliknes med arbeidsplassen for voksne. Barna oppholder seg vel omtrent like lenge på barnehage/skole/SFO som foreldrene gjør på sin arbeidsplass. Kognitivt sett kan skole anses som mer utfordrende for barna enn arbeidsplassen er for de fleste voksne. I tillegg er de voksnes arbeidsplass i bunn og grunn som regel valgfri. De kan velge å slutte hvis de ikke trives. Dette privilegiet har ikke barna. De er pent nødt til å møte opp i barnehage/skole/SFO.
Allikevel, godtas nærmest voldsovergrep mellom barn som ville kunne medføre fengselsstraff hvis det samme hadde skjedd mellom voksne.

Hvorfor er det slik?

I mine skoledager sendte vi naturligvis også papirlapper med svært så dristige tekster på til jentene i klassen. Ble det oppdaget, fikk vi selvfølgelig en overhøvling fra læreren, men det var det. Hvis ungene sender akkurat de samme beskjedene via SMS i dag, kan man risikerte tilkalling av psykologer og barnevern og gud vet hva. Det som før var erting, er i dag et overgrep.

Plukk opp Redd Barna sin rapport “Study on child abuse: India 2007″. Der blir det å ta et bilde bilde av en naken unge klassifisert som et GROVT seksuelt overgrep (“severe sexual abuse”), uten forbehold, om det så er på badestranda eller på isbjørnskinnet foran peisen.

Å la en unge få se bilder av nakne mennesker er også seksuelt misbruk (“sexual abuse”), men ikke “severe”. Det faktum at det i 81% av alle tilfellene var en skolekamerat, et søskenbarn eller søsken som viste bildene forandrer ikke et hår på Redd Barnas klassifisering: Det er seksuelt misbruk, samma f.

Jeg var faktisk ikke klar over at jeg selv ble seksuelt misbrukt på barneskolen da en av de andre guttene hadde fått tak i et pornoblad som vi selvsagt stimlet sammen rundt i friminuttet. Men nå har Redd Barna opplyst meg – jeg var et offer.

Det viser seg at jeg har blitt seksuelt misbrukt på flere måter, uten å vite om det: Da jeg var liten ble jeg naturligvis, som barnebarn, plassert på bestemors fang og ble rundkysset om jeg ville det eller ikke: Ifølge Redd Barna er også “forcible kissing” seksuelt misbruk. Søsken, søskenbarn og kamerater står for nesten halvparten av dette misbruket, ikke bestemor. Omlag halvparten av de tvangs-kyssede var også småbarn, opp til 12 år, og jeg skal ikke utlukke at jeg selv kan ha seksuelt misbrukt min fem år gamle kjæreste da jeg selv var seks: I dag kan jeg ikke garantere at kyssingen var frivillig fra hennes side.

Vi misbrukte også hverandre seksuelt gjennom “Du skal få se min hvis jeg får se din”, en annen av Redd Barnas “sexual abuse”-kategorier. Dvs. hvis det blir lagt press på noen for å være med på leken, rykker det opp til “severe sexual abuse”. Her er aktivitet med søsken, søskenbarn og skolekamerater oppe på nesten 60% av tilfellene for klassen “severe” (når det legges press på den andre om å kle av seg), 55% i den mildere (at et barn blir vist en annens “private body parts”).

Som pappa har jeg jo fortsatt dette seksuelle misbruket: Innen hjemmets fire vegger har det ikke vært noen sjenanse hos oss, og jeg har daglig både latt avkommet se meg og jeg har sett dem – altså både “sexual abuse” og “severe sexual abuse”.

Det skal uhyre lite til i dag for å stemple noe som seksuelt misbruk. “Beføling” omfatter etterhvert praktisk talt all berøring utenom hender og (i enkelte kontekster) kinn. Hvis en unge har falt og slått seg, og du stryker ungen trøstende nedover ryggen, må du passe nøye på å stoppe før beltestedet: Skulle hånda di bevege seg over rumpa på ungen, risikerer du anmeldelse. “Norges verste sex-forbryter” (iføge avisoverskrifter) ble til det ved å la unger med hånda berøre visse deler av sin kropp, uten at det skjedde noe annet enn en helt kort berøring. Medias vurdering støttes i all hovedsak av menigmann i denne saken.

Jeg tror ikke det har vært noen nevneverdig reell økning i overgrep i det hele tatt de siste femten-tjue år (minst!). Det som har skjedd er at vi har definert langt flere handlinger (som har vært utbredt i generasjoner) til å bli straffbare seksuelle overgrep, eller ihvertfall noe som samfunnet sterkt fordømmer. Når jeg ser hvor lavt lista for “overgrep” legges i andre sammenhenger, synes jeg egentlig det er overraskende at det ikke er langt FLER som rapporterer overgrep. I min barndom/ungdom var det neppe én eneste som aldri opplevede å motta en slibrig tekst på en papirlapp, eller bli smugtittet på av det andre kjønn i dusjen etter gymtimen (jentene var like ivrige som guttene), aldri blitt presset til å delta i “vis meg din, så skal du få se min”, aldri blitt tatt bilde av naken, aldri… Hver eneste en i mitt miljø, i min generasjon, både gutter og jenter, kunne ha krysset av for å ha opplevd minst én form for seksuelt misbruk, ut fra dagens forståelse av begrepet.

Den lave raporteringsfrekvensen kan jo tyde på at mange av de unge rett og slett ikke opplever det som noe overgrep, bare som “tøysing” og “erting” – det er ikke samsvar mellom samfunnets offisielle moralsyn og det ungommen opplever som naturlig. (Det gjelder jo flere aspekter, f.eks. seksuell lavalder.)

Da min datter begynte å få “slibrige” oppringinger fra en av guttene på mobilen, la hun ganske enkelt inn “stille” ringing for samtaler fra guttens nummer, og så er det problemet løst. Noen gutter forsøker å titte i dusjen på skolen – jentene bare snur ryggen til, og ferdig med det. Guttene klemmer, mye mer enn “nødvendig”, på jenterumpene under danser på klassefesten: Ja, det er slik gutter gjør. Ferdig med det. Jentene rapporterer ikke dét som “seksuelt misbruk”. Hvis guttene kjenner ei undersøkende hånd i skrittet utenpå buksene, rapporterer ikke vi det heller. Vi gjorde det ikke i min tid. Ungdommen gjør det ikke i dag heller, men i en undersøkelse med direkte spørsmål om de har opplevd noe slikt, kan det nok hende at de bekrefter det. Om de da “egentlig” har opplevd det som et “overgrep” da det skjedde, eller “bare slik man gjør”, det kan man sikkert diskutere.

De som vil ha masse store avisoverskrifter om seksuelle overgrep får det ihvertfall slik de vil med de definisjonene av overgrep som samfunnet opererer med i dag.